Hevet straff

NOAH har et stort fokus på å anmelde dyremishandling, og våre anmeldelser har både ført til strengere straffer og viktige dommer.

Vi har lenge påpekt at strafferammen for grov dyremishandling er for lav. I 2001 ble den øvre strafferammen hevet fra 1 til 3 år, men NOAH jobber fortsatt for at denne skal økes og at den øvre strafferammen skal tas i bruk. Under er noen eksempler på hvordan saker som NOAH har anmeldt har bidratt til å øke straffenivået.

Lukas-dommen – et veiskille

I 2014 anmeldte NOAH en sak der en mann hadde bundet hunden sin Lukas fast til et betongrør og kastet han utenfor en bro. Dette ble den første dommen i Norge som markerte et skille for høyere straffer i slike saker. I februar 2016 ble mannen dømt i Høyesterett til fengsel i 90 dager etter fradrag for tilståelse, og forbud mot å eie, holde eller bruke hund eller andre husdyr i fem år.1 Det følger av dommen at: «Ved fastsettelsen av straff er det først og fremst handlingens grovhet som er styrende. Det betyr at det må stå sentralt hvor mange dyr som rammes, hvor stor lidelse de er påført, og graden av skyld. Det bør videre legges vekt på at en streng straff understreker at dyr skal behandles med respekt».

"Lukas-dommen på 90 dagers fengsel, ble den første dommen i Norge som markerte et skille for høyere straffer i slike saker."

Samme år anmeldte NOAH en sak der en mann hadde avlivet hunden sin ved å stenge den inne i et bur som deretter ble senket i sjøen.2 Mannen ble dømt i Vesterålen tingrett til fengsel i 90 dager, og forbud mot å eie, bruke eller holde husdyr i 5 år. Dermed så man at straffenivået ble fulgt opp. Denne type lovbrudd hadde tidligere blitt henlagt, eller straffet kun med noen tusen kroner i bøter.

I 2016 anmeldte NOAH en hundepasser for å ha begått grov mishandling av hunden Zarek. Han hadde blant annet slått, sparket og bitt hunden. Hundepasseren ble dømt til fengsel i 6 måneder for flere lovbrudd.3

Strengere straff for vanskjøtsel i landbruket

I 2015 anmeldte NOAH en bonde som hadde sultet i hjel sine 92 storfe. Han ble dømt til fengsel i 1 år og 8 måneder i Høyesterett. Også denne dommen markerte et skille – tidligere hadde grov vanskjøtsel av mange dyr også endt med kun bøter eller noen måneder betinget fengsel. Denne saken er også kjent som Jøa-dommen.4 Denne dommen slo fast at produksjonsdyr har samme rettsvern som familiedyr. I dommen heter det at: «Det (er) ikke er grunnlag for å hevde at storfe i en besetning hvor det drives «industriell kjøttproduksjon» har mindre strafferettslig vern enn kjæledyr. Dette kan ikke være et argument for mindre straff». Videre følger det av dommen at: «Allmennpreventive hensyn tilsier at det reageres strengt på denne type overtredelser. Straffenivået kan dessuten bidra til å høyne dyrs status og vil gjennom dette kunne ha en holdningsskapende effekt».

Vi anmeldte også to reineiere i 2015 for å ha skadet reinen sin for å få det til å se ut som rovdyrskader. De to reineierne ble dømt i Høyesterett til fengsel i 2 år og 5 måneder, og 1 år og 8 måneder.5 Dette var den hittil strengeste straffen for dyremishandling – men dommen inkluderte også forhold som svindel.

"NOAH anmeldte en mann for å ha unnlatt å utføre hovstell og tilsyn med fem hester over flere år. Mannen ble dømt til fengsel i 1 år og forbud mot å ha dyr for alltid."

I 2017 anmeldte NOAH en bonde for å ha vanskjøttet 32 kyr. Mannen hadde latt kyrene sine stå i et kaldt og møkkete fjøs, uten tilgang på nok fôr og vann – dyrene var sterkt avmagret, men ikke døde. Bonden hadde vært i dyrevernmyndighetenes søkelys i over 20 år. Han ble dømt i Gudbrandsdal tingrett til fengsel i 120 dager og forbud mot å ha dyr for alltid.6

NOAH anmeldte også en mann for å ha unnlatt å utføre hovstell og tilsyn med fem hester over flere år. Mannen ble dømt i Drammen tingrett i 2017 til fengsel i 1 år og forbud mot å ha dyr for alltid.7

Straff for ulovlig behandling av ville dyr øker

I 2016 anmeldte NOAH et forhold der en McDonalds hadde leid inn et firma som satte opp limfeller for å fange fugler som fløy inn i restauranten. Skadedyrteknikeren ble dømt til å betale en bot på 20 000 kroner.8

En annen anmeldt sak fra 2016 dreide seg om en mann som hadde avlivet ei skjære ved hjelp av en rottefelle. Mannen ble dømt i Eidsivating lagmannsrett til å betale en bot på 10 000 kroner.9 Det følger av tingrettens dom at: «Loven oppstiller etter det retten kan se de samme krav til dyrevelferdsmessig forsvarlig avlivingsmetode for alle dyr, enten det er husdyr (tamdyr), ville dyr, skadedyr, fredede/vernede dyr eller jaktbare dyr, og uavhengig av dyrets art og størrelse så lenge det faller inn under loven».10

NOAH anmeldte i 2017 et forhold der måker hadde blitt skutt på med luftgevær, sparket, tråkket på og kjørt over med bil. Personen ble dømt i Sør-Trøndelag tingrett til fengsel i 30 dager, 120 timer samfunnsstraff og 3000 kroner i bot.11

"Den strengeste straffen etter dyrevelferdsloven noensinne per 2018, ble gitt for ulovlig vold mot ville dyr."

Selv om disse dommene mot ulovlig avliving av ville dyr ikke er særlig strenge, markerer de at slik behandling av ville dyr er ulovlig. Tidligere år har anmeldelser som gjelder ulike typer mishandling av mindre ville dyr, typisk blitt henlagt. Den strengeste straffen etter dyrevelferdsloven noensinne per 2018, ble gitt for ulovlig vold mot ville dyr. Det var en sak Økokrim selv forfulgte, hvor en mann ble dømt i Kongsberg og Eiker tingrett til fengsel i 2 år og 6 måneder, fradømt retten til å drive jakt i 5 år, og forbud mot å eie, holde, stelle, trene, bruke eller ha tilsyn med alle dyr inn til videre og minst 5 år.12 Ugjerningen var å slippe jakthunder løs på rotter, kaniner og grevlinger som var plassert i innhegning, med det formål at hundene skulle angripe og bite i hjel dyrene eller bite seg fast og holde dyrene før han foretok avliving med kniv eller annet redskap. Saken ligner på flere måter på en større jaktrelatert sak med flere mistenkte som NOAH anmeldte i 2014, hvor jegere hadde latt jakthunder bite i hjel og hetse rever og minker. De fleste tilfellene i denne saken ble henlagt. Selv om NOAH også sendte sakene til Økokrim, hadde de ennå ikke fått mandat til å behandle saker etter dyrevelferdsloven. Disse to sakene markerer klart at det går et tydelig skille fra dyrepoliti-satsingen startet i 2015 – hvor grove lovbrudd mot dyr som tidligere ikke ble straffet, nå får strengere straff.

Kilder

  1. HR-2016-295-A (Lukas-dommen)
  2. TVTRA-2015-54297
  3. Dom av Asker og Bærum tingrett 25.01.2017
  4. HR-2016-2285-A (Jøa-dommen)
  5. HR-2017-2431-U
  6. Gudbrandsdølen Dagningen 12.06.17
  7. Dagsavisen, 09.11.17
  8. Dom av Kristiansand tingrett 10.02.2017
  9. LE-2017-183841
  10. TSOST-2017-122731
  11. Adresseavisen 17.04.18
  12. Dom av Konsberg og Eiker tingrett 15.05.2018