For dyrs rettsvern

NOAHs hovedformål fra starten har vært å styrke dyrs rettsvern – gjennom endrede lover som tar innover seg hva dyr egentlig er. Parallelt med dette, går arbeidet for å sikre at de lovene som tross alt eksisterer for dyrs beskyttelse, tas på alvor.

Egenverdi og loven

Som høringsinstans for bl.a. Landbruksdepartementet og Klima- og miljødepartementet påvirker NOAH lov- og forskriftsprosesser for å styrke dyrs rettsvern. Siden dyr er definert som «eiendom» i lovverket, er arbeidet for deres rettslige status sentralt.

NOAH har hele tiden vært pådriver for heving av dyrs status i loven, og i 2003 kom den første norske stortingsmeldingen om dyrevelferd – som igjen førte til ny dyrevelferdslov. NOAH ga et grundig innspill til stortingsmeldingen og takket være NOAH var dyrs rettigheter et av temaene. Meldingen tok for seg alt dyrehold og all behandling av dyr i Norge – alle temaer NOAH jobber med.

Da den nye Dyrevelferdsloven kom i 2010, var dyrs rettigheter en del av forarbeidene og dyrs egenverdi en del av loven – slik NOAH hadde jobbet for. Særlig egenverdi-begrepet var en viktig kamp for NOAH, og legger nå grunnlag for domsavgjørelser og videre utvikling i arbeidet for dyrs rettigheter. Loven inneholdt også forbud mot avliving av dyr for underholdningens skyld, basert på nettopp egenverdi.

"Egenverdi-begrepet var en viktig kamp for NOAH, og legger nå grunnlag for domsavgjørelser og videre utvikling i arbeidet for dyrs rettigheter."

NOAH har fått dyrevelferd på agendaen hos så godt som samtlige politiske partier, og mange har nå etter NOAHs påtrykk et eget kapittel om dyrepolitikk. Samtidig går lovendringer for å heve dyrs status og hindre utnytting, langsomt. NOAH jobber for lovendringer innenfor alle områder som gjelder dyr. Vi har bl.a. fått gjennomslag for forbud mot bruk av eksotiske dyr i sirkus, ulike lidelsesfulle jaktformer, flere typer dyreforsøk og pelsdyroppdrett. Men fortsatt lider dyr innenfor en rekke industrier og områder – og NOAH jobber for lovendringer som gir dyr flere rettigheter. Vi jobber også for å få dyrs egenverdi stadfestet i grunnloven, og også på den måten heve dyrs status.

Mot ulovlig mishandling

De første årene etter NOAHs oppstart ble få saker som gjaldt dyremishandling anmeldt - det å drukne kattungene eller slå hunden var ikke nødvendigvis noe omgivelsene reagerte på i slik grad at de meldte fra til verken politi eller interesseorganisasjoner for dyr. Selv om dyrevernloven fra 1974 sa at dyrs skulle behandles slik at de ikke «kom i fare for å lide unødig», var dette mer teori enn praksis.

De som brydde seg om dyr måtte ofte bare gripe inn og tilby seg å ta seg av dyrene selv. Slik var det med de 9 grønlandshundene som hadde stått i bur uten mat og annet enn tilfeldig regnvann i to uker på Askøy i 1993: NOAH-aktive i Bergen tok seg av og omplasserte hundene - lovbryteren gikk fri. Politiets holdninger var heller ikke egnet til å oppmuntre folk til å anmelde dyremishandling; I en debatt med NOAH i P4 i 2001, ytret politimester Truls Fyhn i Troms at det var greit å gå forbi en skadd katt på gaten, og at man heller burde bevilge penger til å skyte katter enn å hjelpe dem.1

NOAH har medieutspill i forbindelse med mange av sakene vi anmelder, for å fokusere på at vold mot dyr bør etterforskes.

Men holdningene blant folk endret seg. NOAH fikk etterhvert inn tips om saker som vi valgte å anmelde. Det gjaldt like mye ville dyr og produksjonsdyr som hjemløse dyr og familiedyr. Sakene ble systematisk henlagt. De gangene de ble omtalt i mediene, hendte det at politiet gikk ut på forhånd og sa at de ikke prioriterte dyremishandling, eller ganske enkelt bagatelliserte og bortforklarte mishandlingen. NOAH påpekte også at i de sjeldne tilfeller hvor det ble gitt straff, var strafferammene for lave til at det ga signal om at dyremishandling er alvorlig. I 2000 ble øvre strafferamme endret fra 1 til 3 år, med bred politisk enighet.2  Men NOAH jobber fortsatt for en økning – og ikke minst for at rammene som eksisterer skal tas i bruk. Les mer om hvordan straffene har økt som følge av NOAHs arbeid.

"NOAH fortsatte tross henleggelser og lave straffer, ufortrødent å anmelde flere saker for å vise at ulovlig dyremishandling eksisterte, selv om ikke politiet tok tak i det."

NOAH fortsatte tross henleggelser og lave straffer, ufortrødent å anmelde flere saker for å vise at ulovlig dyremishandling eksisterte, selv om ikke politiet tok tak i det. I 2008 laget vi et informasjonsskriv om sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Denne forskningen var ukjent i Norge, og skrivet ble sendt som vedlegg med hver eneste anmeldelse. NOAH kontaktet samtidig Justisministeren, statsadvokaten og alle politidistrikter med oppfordring om å ta vold mot dyr på alvor.

For dyrepoliti

Da Sverige fikk eget dyrepoliti i 2011, trappet NOAH opp arbeidet for at også norske politikere skulle gå inn for dette, slik at den kriminelle volden mot dyr kunne imøtegås. NOAHs Ark nr. 2/2011 hadde vold mot dyr som hovedtema - og voldsforskere både i Sverige og Norge ble intervjuet. I Norge var temaet helt nytt for mange aktører, og NOAHs fokus vakte interesse. NOAH la vekt på å opplyse politikere, media, forskere og politiet om sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker - men i visse miljøer satt det langt inne å erkjenne at vold mot dyr har videre konsekvenser for samfunnet. Les mer om hvordan NOAH øker bevisstheten om dette temaet.

"NOAH overleverer 40 000 underskrifter for dyrepoliti til Stortinget."

I 2013 produserte NRK Brennpunkt en dokumentar, «Bare et dyr», med grunnlag i NOAHs artikkel og kildene i denne. NOAH deltok i programmet, som for alvor blåste liv i debatten om dyrepoliti i Norge med flere kronikker og debatter. NOAH overleverer 40 000 underskrifter for dyrepoliti til Stortinget. Samme år hadde NOAH sammenstilt en oversikt over anmeldte saker og politiets behandling – som klart viste at det trengtes bedring. Fra 2013 trapper også NOAH opp egne anmeldelser – til ca. 100 i året. Politiet hevdet fortsatt at dyrevelferd ikke var deres oppgave, men Mattilsynet begynner å skrifte mening.

NOAH har sendt informasjon til politikamre, Justisdepartementet og Justiskomiteen om viktigheten av å følge opp vold mot dyr, og anmelder årlig en rekke saker.

Selv om flere politikere er positive, mener noen at dyrepolitiet må være «privat». NOAH har møter med Justisdepartementet og Stortinget i 2014, og arrangerer en stor markering med 5500 mennesker på Dyrenes Dag dette året. I januar 2015 får vi gjennomslag for prøveprosjekt med dyrepoliti – og i 2018 bestemmer regjeringen av det skal bli landsdekkende. Les mer om hvordan NOAHs modell for dyrepoliti ble realitet, og arbeidet for gjennomslag for dyrepoliti.

Rettsvern for dyr i nød

I tillegg til arbeidet for dyrepoliti, har NOAH helt siden opprettelsen av Mattilsynet, arbeidet for et eget dyrevelferdstilsyn under et næringsnøytralt departement. NOAH mener at det ikke bare er politiets nedprioritering av dyr som har vært problematisk. Der er også et problem at tilsynsmyndigheten som har med dyr å gjøre er Mattilsynet (som sorterer under et næringsdepartement), og at dyrevelferd har blitt nedprioritert. For å løfte frem at dyrs interesser er viktig kreves det et Dyrevelferdstilsyn som skal ha tilsyn med dyr og ansvar for at regler som vedrører dyr utvikles og forbedres. NOAH fikk delvis gjennomslag, da Mattilsynet i 2015 lanserte egen seksjon for dyrevelferd, og proklamerte at dette nå var et prioritert område for dem.3

"NOAH fikk delvis gjennomslag, da Mattilsynet i 2015 lanserte egen seksjon for dyrevelferd, og proklamerte at dette nå var et prioritert område for dem."

Samtidig har NOAH jobbet for at Mattilsynet skal samarbeide mer med frivillige organisasjoner for å redde dyr i nød. En lovendring i dyrevelferdslovens § 32 som tilrettelegger for at vanskjøttede dyr skal bli omplassert fremfor avlivet, var sentral i dette arbeidet. NOAH fikk gjennomslag for endringen i 2017 – les mer om dette arbeidet.
NOAHs arbeid for nødstilte dyrs rettsvern spenner over en rekke kampanjer – bl.a. bedre rettsvern for hjemløse katter i nød, bedring av hunders rettsvern gjennom endring av hundeloven, bedre rettigheter for skadde ville dyr gjennom mulighet til rehabilitering m.m

Kilder

  1. 17.30, P4, 24.10.2001;
  2. www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/ dok/regpubl/otprp/19992000/otprp-nr-68-1999-2000-/3/2/8. html?id=161709
  3. https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/et_mer_slagkraftig_mattilsyn_klar_til_innsats.18049