"Dyr har egenverdi (...) Dyr skal behandles behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger."
— Dyrevelferdsloven, § 3

Dyrs rettsstatus

Hva er dyremishandling? Det burde ligge i ordet; mishandling – vold – utøvet mot et dyr. Men det er ikke slik det defineres juridisk. Juridisk sett er denne type vold i et grenseland hvor det riktignok er en form for vold, men samtidig ikke er voldskriminalitet. Dyr er juridisk sett ting.

Dyr skal beskyttes av Dyrevelferdsloven, og § 3 slår fast at dyr har «egenverdi uavhengig av den nytteverdi de måtte ha for mennesker». Og at de skal «behandles behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Per idag er imidlertid ikke Dyrevelferdsloven en lov som prioriteres av politiet i Norge – og nettopp derfor arbeider NOAH for opprettelse av dyrepolitienhet.

Dyr som «ting»
På tross av at dyr skal beskyttes av Dyrevelferdsloven, er de også å betrakte som «ting» i juridisk sammenheng. Dyr har status som menneskers «eiendom», og det er som «eiendom» de ofte blir vurdert når det utføres ulovlige handlinger som involverer dyr. Straffelovens § 291 omhandler om skade på annen manns «gjenstand» benyttes når eide dyr skades. Straffelovens § 407 forbyr å «krenke annens rett» ved å drepe dyr som ikke er i noen eie.

Selv om straffeloven paradoksalt nok i visse tilfeller kan gi dyr bedre vern som «eiendom» enn det de ville ha hatt av Dyrevelferdsloven, er det problematisk å dømme skade på dyr som skadeverk.

Selv om straffeloven paradoksalt nok i visse tilfeller kan gi dyr bedre vern som «eiendom» enn det de ville ha hatt av Dyrevelferdsloven, er det problematisk å dømme skade på dyr som skadeverk: Knekker man beina av en stol, er det ikke et alvorlig lovbrudd. Hvis eieren kan sannsynliggjøre en verdi, får man en bot deretter. Det er snakk om skadeverk. Det er ikke snakk om sadisme. Men i Norge risikerer ekstrem sadisme å kategoriseres som skadeverk hvis skaden påføres et dyr. Er stolen dyr nok og dyret billig nok, kan den som står for skadeverket til og med bli straffet hardere enn sadisten.

Og hva skjer om det ikke er noen eier? Da straffeforfølges ikke nødvendigvis «skadeverk» på dyr. Det er likefullt et brudd på dyrevelferdsloven, men politiet vil per idag sjelden forfølge slike saker på eget initiativ, og heller ikke alltid hvis de ikke får inn anmeldelse. Det er også et brudd på straffeloven – men der er krenkelsen mot mennesket sentral – og dersom rettssystemet ikke anser at et menneske er krenket ved overgrepet mot eierløst dyr, benyttes ikke § 407.

Å klargjøre i lovverket at dyr ikke er «ting», og at vold mot dyr er mer alvorlig enn skadeverk, er et viktig skritt for å heve dyrs status. Stadig flere har innsett behovet for at norsk politi prioriterer dyremishandling høyere. NOAHs facebook-gruppe «Dyrepoliti i Norge NÅ» har over 60 000 følgere.

hund & sykkel NY

Holdningsutvikling hos Politi og Mattilsyn
Siden 2008 har NOAH informert politikamrene om viktigheten av å ta dyremishandling på alvor. Men en manglende forståelse for at Dyrevelferdsloven i det hele tatt hører inn under politiets ansvar skinner gjennom fra Politianalysen, «NOU 2013:9 Et politi rustet til å møte fremtidens utfordringer», hvor den eneste referansen til dyrevern er følgende: «Det har fra ulike hold vært fremmet forslag i media om å legge nye oppgaver til politiet, slik som vigsel og dyrevelferd, men hensynet bak disse forslagene har trolig ikke vært å styrke politiets evne til å løse kjerneoppgavene. Utvalget vil derfor ikke foreslå at ytterligere oppgaver tillegges politiet.»[1] Men politiet vil ikke få «nye» oppgaver ved å ta dyrevelferd alvorlig – oppklaring av dyremishandlingssaker er en oppgave som allerede tilligger politiet, på lik linje med andre lovbrudd. Politianalysens antagelse om at prioritering av dyrevernsaker i politiet ikke vil styrke politiets «evne til å løse kjerneoppgaver», er også feilaktig. Tvert imot viser forskning og erfaring at det å ta vold mot dyr alvorlig er en av de viktigste brikkene i å forebygge et voldelig samfunn.

Også Mattilsynets holdning til dyrepoliti har vært defensiv siden debatten startet. I en kronikk fra 2011 uttrykte tilsynsdirektør Ole Fjetland at Mattilsynet har «den verktøykassa vi trenger».[2] NOAH har imidlertid arbeidet for at Mattilsynet skal se nytten av at politiet får bedre kompetanse på dyrevelferd.

Tilsynsdirektør Ole Fjetland skrev en kronikk hvor han på vegne av Mattilsynet uttalte: «Så hva ønsker vi? Jo, at politiet oppretter en egen enhet for å håndtere sine oppgaver innenfor dyrevelferd.»

I 2013 holdt Mattilsynet et paneldebatt om dyrs rettsvern hvor NOAH deltok i panelet. Etter debattmøtet skiftet Mattilsynet mening: Tilsynsdirektør Ole Fjetland skrev en kronikk hvor han på vegne av Mattilsynet uttalte: «Så hva ønsker vi? Jo, at politiet oppretter en egen enhet for å håndtere sine oppgaver innenfor dyrevelferd. Vi ser at politiet har mange og krevende oppgaver, men vi ser også at oppfølging av våre anmeldelser prioriteres ulikt av de ulike enhetene. Når Mattilsynet går til det skritt å anmelde et forhold, er det alvorlig. Derfor ønsker vi også best mulig – og raskest mulig – oppfølging. Det får vi ikke alltid.»[3] Mattilsynet innrømmet videre at de burde anmelde flere grove dyremishandlingssaker.[4]

Dyremishandling som miljøkriminalitet
Også politiet antydet en annen tone, og uttalte at «Mattilsynet og politiet er enige om at det trengs mer kunnskap om dyrevelferd hos politiet, hvis man skal sikre et nært og effektivt samarbeid».[5] Det ble også informert om at politihøgskolen har tatt inn dyrevelferd i etterutdanning i miljøkriminalitet, og at miljøkoordinatorene i politidistriktene skal fungere som kontaktpersoner for Mattilsynet. Denne prosessen skjedde samtidig som Politidirektoratet uttalte i media at «et spesialpoliti for dyr har vi ikke behov for».[6] Til tross for dette sendte Politidirektoratet ut et brev til politidistriktene 14.03.14 som tyder på at bevisstheten innenfor politiet er i endring – her sto bl.a.: «Kriminalitet mot dyrevelferd kan ha alvorlige konsekvenser og krever et godt og effektivt samarbeid mellom ulike aktører. (…) Videre kan menneskers mishandling av dyr være en indikator for senere voldelig adferd. (…) Brudd på dyrevelferdsloven er å anse som miljøkriminalitet og Politidirektoratet ber om at politidistriktene inkluderer kriminalitet mot dyrevelferd i miljøkoordinatorenes oppgaveportefølje.»

Ved å anses som miljøkriminalitet er dyremishandling oppgradert i forhold til tidligere, siden alvorlig miljøkriminalitet anses for et satsingsområde.[7] NOAH ser dette som et viktig skritt fremover for vårt arbeid, og et første skritt i retning av å anse vold mot dyr som nettopp voldskriminalitet og opprettelse av egen Dyrepolitienhet etter modell av Sverige og Nederland.

Kilder:
[1] www.regjeringen.no/pages/38370010/PDFS/NOU2013201 30009000DDDPDFS.pdf
[2] www.mattilsynet.no/dyr_og_ dyrehold/dyrevelferd/article334.ece
[3] www.smp.no/ meninger/kronikk/article7608271.ece
[4] Ole Fjetland, Mattilsynet i «Bare et dyr», NRK BRennpunkt, 08.10.13
[5] www.politi.no/politidirektoratet/ aktuelt/Nyhet_12895.xhtml, 16.09.2013
[6] www.aftenposten. no/nyheter/iriks/Politiet-vil-ikke-ha-eget-dyrepoliti-7312610.html
[7] www.phs.no/Documents/2_Studietilbud/3_EVU/Godkjent%20studieplan%20Kulturminnekriminalitet%20hogskolestyret%206%20juni%202012_nyno.pdf?epslanguage=no

Skrevet: 04.06.2014

Til toppen