Når Mattilsynet går til det skritt å anmelde et forhold, er det alvorlig. Derfor ønsker vi også best mulig - og raskest mulig - oppfølging. Det får vi ikke alltid.
— Ole Fjetland, tilsynsdirektør i Mattilsynet

Anmeldte saker

Hvordan møtes dyremishandlingssaker i norsk rettssystem? NOAH anmelder en rekke saker årlig, og har undersøkt saksgangen: Dessverre henlegges de fleste dyrevernsaker – også de alvorligste.

I 2013 begynte NOAH å systematisere anmeldelser om dyremishandling fra ulike kilder over de siste fem årene. Ikke alle politikamre hadde oversikt over kriminaliteten mot dyr, likevel gir undersøkelsen et inntrykk av situasjonen.

Hvor mange saker anmeldes?
I 2009 var antall saker anmeldt for generelle brudd på dyrevelferdsloven ca 75. Ca. 150 saker har vært anmeldt til politiet i både 2010 og 2011. Politiet selv sier at de har mottatt 233 anmeldelser som omhandler dyrevelferdsloven, hvorav en tredjedel dreier seg om ulovlig reptilhold, i 2012 – hvilket betyr 150 generelle saker også det året.[1] For 2013 har de mottatt 274 anmeldelser totalt – og ca 180 for generelle brudd på dyrevelferdsloven.[2]

Dette er saker som NOAH og andre aktører har anmeldt, som er anmeldt direkte av privatpersoner og som er anmeldt av Mattilsynet. Mattilsynets politianmeldelser etter tilsyn med landdyr, utgjør 3 i 2009, 18 i 2010, 63 i 2011, 31 i 2012 og 48 i 2013.[3] Selv om antallet har gått opp de siste årene, er anmeldelse ingen hyppig reaksjon. Man kan ikke utifra Mattilsynets tall si noe om hvorvidt anmeldelsene kun handler om lovbrudd med betydning for dyrevelferd. Hvor mange vanskjøtselssaker som ikke når rettsvesenet fordi de ikke fanges opp av Mattilsynet – selv om noen har varslet – kan man heller ikke si noe om. Politidirektoratet mener i tillegg det er store mørketall i antall dyrevernsaker.[4]

Hvilke saker får lite eller ingen straff?
Ca. 10% av sakene som ble anmeldt i 2013 resulterte i reaksjon – de fleste er forelegg, noen er «tiltalebeslutninger» (dvs de er gått til domstol). Blant disse sakene er en bot på 7000 kroner gitt til en person som gjentatte ganger slo naboens katt med en planke til den døde.

Blant de mange henlagte sakene i 2013 finner man flere voldssaker mot familiedyr; «slått hund med treplanke», «gjentatte slag i hodet på hund», «skutt katt», «katt skutt i magen og påført alvorlig skade», «mishandling av katt», «halshugging av kanin».

Blant de mange henlagte sakene i 2013 finner man flere voldssaker mot familiedyr; «slått hund med treplanke», «gjentatte slag i hodet på hund», «skutt katt», «katt skutt i magen og påført alvorlig skade», «mishandling av katt», «halshugging av kanin» m.m. Mishandling og drap av katter går særlig igjen – bak disse linjene skjuler blant annet de fire kattedraps-episodene fra Haugesund seg; hver og en mishandlet til døde med tydelige sadistiske metoder.

I 2012 var det noe flere reaksjoner, ca. 20 %, men ellers er bildet likt. De fleste reaksjonene er også dette året forelegg – tre forelegg er for øvrig gitt for mislighold av mink i Rogaland. Et forelegg er gitt for å ha sultet ihjel flere kyr. Det er også et par dommer – én for mislighold av mink i Rogaland. Blant henleggelsene dette året er det igjen mange tragiske katteskjebner – «mishandlet», «skutt», «skutt med luftgevær», «mishandlet med klemskader og spark», «grove skader med bl.a. avrevet hale». Også voldssaker mot hunder, innesperring av sauer uten vann og mat og å sette fyr på måkeunger er henlagt.

Årene før byr også på overvekt av henleggelser – hvorav noen utmerker seg: Å tenne på levende måker ble henlagt også i 2011 – likeså avliving av kattunger med kniv. I 2010 ble en sak med pinnsvin som ble sparket til døde, henlagt fordi mistenkte var under 15 år gammel. Samme år ble en sak hvor hund ble drept med kniv henlagt, med begrunnelsen at det var «tvil ved gjerningsmannens tilregnelighet».

Lovbrudd med katter som ofre er vanlig, men også hunder, ville dyr og andre dyr er ofre for mishandling.

Lovbrudd med katter som ofre er vanlig, men også hunder, ville dyr og andre dyr er ofre for mishandling.

Hvilke saker følges oftest opp?
Hvilke saker blir best fulgt opp av politiet? Mattilsynets anmeldelser blir i større grad fulgt opp – det dreier seg ofte om vanskjøtsel av sauer, kyr o.l. Her er gjerningsperson kjent, og det er ofte snakk om saker med gjentagende lovbrudd over tid. Men straffene er likevel lave selv for grov vanskjøtsel – noen få tusen i bøter eller fengsel på 12 til 100 dager. Også flere av Mattilsynets saker blir henlagt.

En annen type saker som utmerker seg og fører til reaksjon, er saker hvor ville, fredede dyr er involvert. I skarp kontrast til sakene med grov mishandling av ikke-fredede dyr, ser NOAH at sakene som gjelder fredede dyr får konsekvenser – også etter dyrevelferdsloven. F.eks. anmeldte NOAH i 2013 en kommune for pining og dreping av flere titalls krykkjer, og straffen ble 200 000 i bot.[5] En egen avdeling, Økokrim, tar hånd om sakene som gjelder fredede dyr, som miljøkriminalitet, og dermed blir de fulgt opp. Fra mars 2014 skal all kriminalitet mot dyrevelferd sortere som miljøkriminalitet, og NOAH ser dette som et skritt på veien mot forbedring.[6]

Oppklaringsprosent
Oppklaringsprosenten på miljøforbrytelser er relativt høy, på 61 %. Til sammenligning er det høyeste oppklaringen for narkotikaforbrytelser på 88 %, deretter økonomisk kriminalitet på 71 %, seksualforbrytelser som også ligger på 61 % – fulgt av voldskriminalitet på 57 %. Lavere oppklaringsprosenter finner man i skadeverksaker (22%) og vinningsforbrytelser (15%) , som for øvrig utgjør 60% av alle saker.[7]

Oppklaringsprosenten på dyrevernsakene i oversikten NOAH har utarbeidet, tyder også på at den ikke er høyere enn 10-20 %.

Politiet har ingen oversikt over dyrevernsakenes oppklaringsprosent. En undersøkelse av Oslo-politiet viser at i perioden 1995-2000 førte 82 anmeldte dyremishandlingssaker bare til 13 reaksjoner – en henleggelsesprosent på 84 %.[8] Oppklaringsprosenten på dyrevernsakene i oversikten NOAH har utarbeidet, tyder også på at den ikke er høyere enn 10-20 %. Når man legger til grunn at flere av sakene omhandler alvorlig lidelse, er dette bekymringsverdig.

Den nye statusen som miljøkriminalitet er et middel til å øke oppklaringen av dyrevernsakene. Men en Dyrepoliti-enhet som kan prioritere dyremishandling og utvikle ekspertise på nettopp denne type voldskriminalitet er NOAHs mål.

Kilder:
[1] www.politi.no/politidirektoratet/ aktuelt/Nyhet_12895.xhtml, 16.09.2013
[2] Brev fra Politidirektoratet til politikamrene, 14.03.14
[3] Oversikt per 09.07.13 mottatt i mail fra Mattilsynet til NOAH; Mail fra Mattilsynet til NOAH (v/ Birkeland) 11.06.14 med tall for 2013.
[4] Brev fra Politidirektoratet til politikamrene, 14.03.14
[5] www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article8246219.ece
[6] Brev fra Politidirektoratet til politikamrene, 14.03.14
[7] «Straffesakbehandlingen i politiet pr. 31. desember 2012″, Riksadvokaten 14.01.13
[8] ”Samfunnets dyrevern – dyras vern mot lidelse? Om anmeldt dyremishandling i Oslo-området», Guri Larsen, 2002

Skrevet: 04.06.2014

Til toppen