Dyremishandling var et felt hvor vi så at det var mange saker vi ikke fikk gjort tilstrekkelig med, mange anmeldelser, store mørketall og få dommer.
—Håkan Andersson, tidligere leder Djurskyddsenheten Stockholm Polis

Andre lands modeller

Det finnes ulike modeller for dyrepoliti i ulike land. NOAH ønsker en dyrepolitienhet under politiet etter modell fra bl.a. Sverige og Nederland, og mener denne modellen er best tilpasset norske forhold.

Nederland
I 2011 opprettet politiet i Nederland en dyrepolitiavdeling, som følge av et politisk vedtak om å prioritere vold mot dyr høyere og behandle sakene mer effektivt.[1] Politistyrken består av polititjenestemenn som får ekstrautdanning i håndtering av dyr. 125 politibetjenter ble utdannet i Nederland i 2011, og målet er 500 betjenter innen 2015. Betjentene kan også utføre andre politioppgaver, men skal prioritere dyremishandling som spesialisering.

125 dyrepolitibetjenter ble utdannet i Nederland i 2011, og målet er 500 betjenter innen 2015.

Dyrepolitienheten har et eget telefonnummer for rapportering av dyr i nød. Fokusområder for dyrepolitiet er grusomhet mot dyr og drap av dyr; vanskjøtsel; seksuelle overgrep og pornografi som involverer dyr; krypskyting og dyrekamper.

Det nederlandske dyrepolitiet erfarer også at samhandlingen for å oppdage andre lovbrudd, som f.eks. familievold, er bedret med fokus på vold mot dyr.[2]

NOAH anser at den nederlandske organiseringen av politienhet innenfor politiet er overførbar til Norge.

Flere lokale politikamre i Sverige har innført Djurpolit - her Göteborg (t.v., foto: Göteborg Polis). I Nederland satses det nå stort på dyrepoliti innenfor politiet (t.h., foto: Nederlandsk Politi).

Flere lokale politikamre i Sverige har innført Djurpolis – her Göteborg (t.v., foto: Göteborg Polis). I Nederland satses det nå stort på dyrepoliti innenfor politiet (t.h., foto: Nederlandsk Politi).

Sverige
Djurpolisenheter har blitt opprettet i Stockholmsregionen på Gotland og i Kalmar. Stockholms Djurskyddspolis definerer seg selv slik: «Djurskyddspolisen arbetar mot djurplågeri och djurskyddsbrott. Målet är bland annat att utveckla det förebyggande arbetet, öka lagföringen och skapa en mer rättssäker hantering av brott mot djur.»[3] Djurpolisen har spesialiserte utredere – i Stockholm ca 20 stk).

Djurpolisen kan vise til gode resultater.[4] Det tok to år fra opprettelse (2011) til Djurpolisen ble effektive og operative. Stockholm var det første stedet som fikk Djurpolis, på initiativ fra politimester Carin Götblad. Politibetjentene i Djurpolisen kurses spesielt i regelverk som omhandler dyr.

«Djurskyddspolisen arbetar mot djurplågeri och djurskyddsbrott. Målet är bland annat att utveckla det förebyggande arbetet, öka lagföringen och skapa en mer rättssäker hantering av brott mot djur.»

I tillegg til Djurpolisen, har man Djurskyddet ved Länsstyrelsen, som opererer som Mattilsynet: Dyrevernsaker formidles videre derfra til djurpolisen – som setter i verk avgjørelsene. I tillegg henvender publikum seg direkte til Djurpolisen med tips og anmeldelser om dyremishandling. Publikum oppfordres til å kontakte djurpolisen direkte ved alvorlig dyremishandling eller ved «pågående dyreplageri».[5]

Politiet ivaretar dyr som må tas fra eieren, og har lokaler til dette. De samarbeider også med frivillige og andre aktører (særlig for mer uvanlige arter). Politiet opplyser selv at få dyr tas livet av sammenlignet med de som får nye hjem.[6]

NOAH vurderer den svenske modellen som egnet for norske forhold, da situasjonen i landene på mange måter er lik.

England
I England forbindes inspisering av dyrehold med organisasjonen RSPCA. RSPCA er en privat dyrevernorganisasjon – verdens eldste – hvor en del av virksomheten er inspisering av dyrehold. De har ca. 300 inspektører som behandler omlag 150 000 bekymringsmeldinger hvert år.[7] I motsetning til hva folk gjerne tror, har ikke RSPCA offisielle rettigheter utover vanlige borgere – de må kontakte politi for å få tilgang til eiendom dersom ikke eier selv slipper dem inn.[8]

RSPCA har en spesiell stilling i England, på grunn av sin alder og økonomiske kapasitet. De har et nært samarbeid med de fleste lokale politikontorer og lokalmyndigheter, og de 43 “Police and Crime Comissioners” i England som har ansvar for prioriteringer innen politiet.[9] De har egne dyremottak og veterinærklinikker som kan ta imot dyr – og benyttes gjerne av politiet til dette. De kan ikke overta dyr uten eiers tillatelse, eller en rettslig kjennelse.[10]

I motsetning til hva folk gjerne tror, har ikke RSPCA offisielle rettigheter utover vanlige borgere – de må kontakte politi for å få tilgang til eiendom dersom ikke eier selv slipper dem inn.

Politiet har ofte, på grunn av samarbeidet med RSPCA, et fokus på dyrevernsaker. Likevel kan RSPCAs status som privat organisasjon også oppfattes negativt av de som blir inspisert. Hvem som har ansvar for dyrevernsakene kan variere lokalt i politiet. I Nord-Irland derimot, har politiet en egen avdeling for dyrevern- og miljøkriminalitet.[11] I tillegg til politiet har kommunene ofte «Animal Control Officers», som fanger inn rømte dyr og har andre dyre-relaterte oppgaver.[12] Også disse samarbeider med RSPCA og andre private dyrevernorganisasjoner. «Animal Control Officers» har sitt utspring i «hundefangerne» i tidligere dager, og er i utgangspunktet ikke et tiltak for å verne dyrene – men mer verne samfunnet mot dyr.

Den engelske modellen hviler på at RSPCA er en rik organisasjon som i tillegg til å drive påtrykk av politiet, har mulighet til å opprettholde veterinærklinikker, omplasseringssentre, rehabiliteringssentre o.l. over hele landet. NOAH mener modellen fremstår urealistisk for norske forhold.

Flere stater i USA har en dedikert dyrepolitiavdeling innenfor politiet - her en politimann fra Baltimore Police, som har sin egen fan-facebookside hvor de legger ut bilder av dyr de redder, for å søke etter nye hjem (t.v., foto: Leo Howard Lobuw/ fb-siden "I love Jon Boyer", oppkalt etter en av betjentene).  RSPCA i England har ikke politimyndighet, men samarbeider med politiet i de fleste kommuner, og tar imot dyr fra politiet (t.h., foto: RSPCA).

Flere stater i USA har en dedikert dyrepolitiavdeling innenfor politiet – her en politimann fra Baltimore Police, som har sin egen fan-facebookside hvor de legger ut bilder av dyr de redder, for å søke etter nye hjem (t.v., foto: Leo Howard Lobuw/ fb-siden «I love Jon Boyer», oppkalt etter en av betjentene). RSPCA i England har ikke politimyndighet, men samarbeider med politiet i de fleste kommuner, og tar imot dyr fra politiet (t.h., foto: RSPCA).

USA
USA består av 50 stater, med egne lover og forskrifter. I noen stater finnes en lokal “Animal Care and Control Unit” (ACC) under politiet, som kontaktes direkte ved mistanke om mishandling av dyr, rømte dyr eller andre saker som omhandler dyr.[13] Noen steder er imidlertid ACC under lokalmyndighetene og ikke direkte under politiet – og de kan ha tilknyttede «public shelters», dvs statlige kenneler for bortkomne og hjemløse dyr.[14] Noen stater hyrer også inn private firmaer for å gjøre «animal control»-oppdrag for dem. Det er egne kurs for «animal care and control officers» – disse får helst jobb hos lokalmyndighetene eller i private selskaper som tilbyr sine tjenester til myndighetene.[15] Dette er ikke det samme som dyrepoliti-betjenter, som i tillegg må ha politiutdannelse.

Disse enhetene, enten de er under politiet eller andre offentlige etater, kan fungere svært ulikt og nesten motsetningsfylt. På samme måte er samarbeidet med frivillige organisasjoner svært ulikt. Noen steder har ACC en tilknyttet frivillig organisasjon som jobber for dem med mål om å omplassere alle friske dyr – f.eks. i San Fransisco.[16] De kan også ha et godt samarbeid med lokale frivillige omplasseringssteder og organisasjoner for dyr. Andre steder fungerer enhetene mer som en form for «skadedyrkontroll» – med hovedvekt på avliving av dyr som er «til bry» for mennesker. Noen statlige kenneler er beryktede for høye avlivingstall, og New York ACC må møte i retten pga kritikk.[17]

I noen stater finnes en lokal “Animal Care and Control Unit” (ACC) under politiet, som kontaktes direkte ved mistanke om mishandling av dyr, rømte dyr eller andre saker som omhandler dyr. Noen steder er imidlertid ACC under lokalmyndighetene.

En av de best fungerende modellene er den som frontes i TV-serien «Miami Animal Police».[18] Her har politiet en egen dyrepoliti-enhet (Miami-Dade Police Department Animal Services Unit) med 6 politietterforskere, 5 volds-etterforskere og 20 «animal care and control officers». Politi-enheten samarbeider med ulike dyrevernforeninger og omplasseringssteder. Ekstra imponerende er det at  politiet i Miami har tatt initiativ til et dyremottak som nå er en egen statlig enhet, med en uttalt «no-kill policy» (ingen dyr drepes), og en rekke tilbud som  Trap-Neuter-Release (omsorgsprogram) for sky, hjemløse katter; gratis hundetrening for omplasserte hunder og hjelp til foreldreløse kattunger.[19]

I tillegg til enhetene under politi eller lokalmyndigheter, eller kommersielle enheter innleid av lokalmyndigheter, finnes også ulike lokale «humane societies» – dvs frivillige dyrevernorganisasjoner. Mange av disse bærer navnet SPCA – Society for Prevention of Cruelty to Animals (uten å være assosiert med hverandre). De har ulikt forhold til de statlige ACC-betjentene og politiet: Noen steder har de tett og løpende samarbeid, noen steder får de utstedet tillatelse til å inspisere dyrehold, mens andre steder har ACC lite samarbeid med frivillige. I Ontario har det lokale SPCA en egen lov som gir dem visse inspeksjonsrettigheter.[20]

Ekstra imponerende er det at  politiet i Miami har tatt initiativ til et dyremottak som nå er en egen statlig enhet, med en uttalt «no-kill policy» (ingen dyr drepes), og tilbud som  Trap-Neuter-Release (omsorgsprogram) for sky, hjemløse katter.

En utdeling av politimyndighet til private firmaer og frivillige organisasjoner er ikke problemfri, og NOAH mener en slik modell er lite egnet for norske forhold. Modellen med statlige kenneler for hjemløse dyr er av svært varierende kvalitet – noen er svært gode, andre svært dårlige og rene avlivingsanstalter. Totalt sett fremstår den amerikanske modellen best fungerende der den ligner på den svenske og nederlandske – med en dyrepoliti-enhet innenfor selve politiet, og med omplasseringsvirksomhet hvor man kombinerer statlige midler og et godt samarbeid med private organisasjoner for å gi dyrene som ivaretas et bedre liv.

Foto (topp): Jimmy Gustavson/Djurpolisen

 

Kilder:
[1] http://www.government.nl/issues/police/animal-police-officers
[2] http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/174900/bachelor_Wilbers_Claussen.pdf?sequence=3
[3] http://polisen.se/Om-polisen/lan/St/op/Polisen-i-Stockholms-lan/Brottsutredning/Djurskyddspolisen/
[4] http://www.atl.nu/lantbruk/djurpolis-har-gett-resultat
[5] http://www.agria.se/agria/artikel/djurpolisen-ar-djurens-raddare-i-noden
[6] Intervju med Håkan Andersson, gruppeleder i Djurpolisen, 2011. NA 2/2011
[7] http://www.politicalanimal.org.uk/RSPCA/RSPCA%20prosecutions%20review%202012.pdf
[8] http://www.politicalanimal.org.uk/RSPCA/Briefing%203%20investigation.pdf
[9] http://www.politicalanimal.org.uk/area/local-government/police-and-crime-commissioners
[10] http://www.rspca.org.uk/servlet/Satellite?blobcol=urlblob&blobheader=application%2Fpdf&blobkey=id&blobtable=RSPCABlob&blobwhere=1142240336462&ssbinary=true
[11] http://www.psni.police.uk/index/crime-prevention/wildlife/wildlife-crime.htm
[12] http://www.threerivers.gov.uk/Default.aspx/Web/AnimalControl
[13] http://bloomingtonmn.gov/cityhall/dept/police/specops/animal/animal.htm; http://santamonicapd.org/Content.aspx?id=10427
[14] http://www.sfgov2.org/index.aspx?page=1335
[15] http://www.nacanet.org/?page=careeropps
[16] http://www.helpacc.org/mission.html
[17] http://www.citylimits.org/news/articles/4636/top-staff-depart-animal-care-system-amid-criticism#.U5S-OrSWejI
[18] http://www.imdb.com/title/tt0408401/plotsummary?ref_=tt_ov_pl
[19] http://www.miamidade.gov/animals/about-us.asp
[20] http://www.canlii.org/en/on/laws/stat/rso-1990-c-o36/latest/rso-1990-c-o36.html#BK15

Skrevet: 04.06.2014

Til toppen